I dag er det 1.påskedag. Mange forbinder denne dagen med slutten av påskeferien, og på tide å tenke på hverdagen igjen. Hjemreise, klesvask, lite mat i kjøleskapet.
I morges før vi dro hjem, leste farfar teksten om da Jesus sto opp fra graven. Han leste også de andre dagene i påska, etter at vi hadde spist frokost. Pappa pleide også å lese..
Jeg kjenner at jeg er så takknemlig for dette. Takknemlig for at barna mine skal få en relasjon, ikke bare til en Gud som en gang snudde opp ned på hele historien, men til han som er høyst levende i dag, i hvert et lite pust av liv. Jeg vil at vi skal vite hva påska handler om, i tillegg til gule kyllinger og fylte påskeegg.
Så i stedet for å sukke over ferien som snart er over, vil jeg leve i forventning til hva Gud har tenkt for meg nå. Skal tro hva han tenker, skal tro hva som venter meg? Skal tro hva som kommer ut av de små spirene og knoppene vi begynner å ane nå tidlig på våren?
Veldig bra! Tar det til meg en dag i mai, hvor våren har kommet men hvor budskapet er like aktuelt!
SvarSlett